Gjennom hele sommeren er Tromsø domkirke åpen for besøkende takket være en engasjert gjeng kirkeverter i alderen 13 til 23 år.
Bilde: Malin forteller at skiltene de lager, gjør det enklere for besøkende å henvende seg til kirkevertene.
Til daglig er de skoleelever og studenter, men i sommer ønsker de både turister og lokalbefolkning velkommen inn i kirkerommet.
For Johannes Mikal Bertsen (19) er dette andre sommer som kirkevert. Etter videregående startet han studier i geologi i Bergen, og sommerjobben er et kjærkomment bidrag til studentøkonomien.
– Kollegene mine her i kirka er kjempegreie, og vi snakker mye sammen. Egentlig er jeg ikke så pratsom, men jeg liker å snakke med turistene som kommer innom. Det er hyggelig, sier han.
Inga Vibeke Drevland (13) er årets yngste kirkevert. Hun synes det er fint å bruke sommeren på noe meningsfylt – samtidig som hun tjener litt penger.
– Mange turister er veldig forsiktige. De spør om de får komme inn, ta bilder eller om de må betale. Da er det fint å kunne fortelle at alle er velkommen inn, at det er gratis, og at de gjerne kan ta bilder, sier hun.
Samtidig setter hun pris på at mange viser respekt når de besøker kirka.
– Jeg har også lært mye om både kirka og menneskene som kommer hit. Mange forteller at de er døpt eller giftet seg her. Det er koselig å høre historiene deres.
For Malin Hegenscheidt Ørum (23), som opprinnelig kommer fra Tyskland, blir sommerjobben ekstra spesiell når det kommer tyske besøkende inn dørene.
Hun studerer pedagogikk i Bergen og skal snart begynne på masteroppgaven. Mannen hennes er prestestudent og arbeider som sommervikar i Tromsø domprosti.
– Jeg er aktiv i kirka ellers også, så dette er en sommerjobb jeg virkelig trives i. Det er ekstra hyggelig når tyske turister oppdager at de kan snakke morsmålet sitt med noen, sier hun.
Navnet hennes har også en spesiell historie. Hun er oppkalt etter Malin i «Vi på Saltkråkan».
– Da mamma var 11 år, fikk hun boka og bestemte seg for at hennes første datter skulle hete Malin. Hun ønsket seg også en blond datter – og slik ble det, ler hun. – Jeg er faktisk den eneste i familien med blondt hår.
Sunniva Stenvaag Lægdene (20) kjenner allerede domkirka godt. Hun arbeider også som kirketjener både i domkirka og ved kapellet på gravlunden, og dette er hennes andre sommer som kirkevert.
– Når cruiseskipene legger til kai, fylles kirka av mennesker. Jeg liker når det er liv og mange folk her, sier hun med et smil.
Hun trekker også fram hvor godt sommervertene blir fulgt opp.
– Vi føler oss godt ivaretatt. Lederne våre er lett tilgjengelige og stikker ofte innom for å høre hvordan det går.
For å gjøre besøket enklere har kirkevertene laget små skilt som viser hvilke språk de snakker.
– Vi ønsker at folk skal vite at de kan snakke med oss på norsk, engelsk eller tysk. Samtidig vil vi at alle skal føle seg velkommen. De kan sette seg ned, ta en kaffe eller en kjeks og slå av en prat med oss, smiler hun.
Gjennom sommeren er de unge kirkevertene ansiktet utad for Tromsø domkirke. Med et smil, lokalkunnskap og tid til en samtale bidrar de til at både tilreisende og tromsøværinger får en varm velkomst inn i kirkerommet.
