23. april 2014
  |  Logg inn
Tromsø Domkirke

 

Velkommen til Tromsø domkirke!

Du er velkommen til å se deg om, og til å sitte ned. Kanskje tenne et lys, eller be en bønn.

Kirken er et sted for ettertanke og et sted å hente nye krefter.

Gud lar seg ikke binde til noe sted. Likevel tror vi at Den treenige Gud, som kom oss i møte gjennom Jesus Kristus, er å finne her – for alle som vender seg til ham.

Om kirkebygget

 

Domkirken ble bygget i 1861. Den er en nygotisk trekirke, laftet  tømmer kledd med panel utvendig og innvendig med taktekking av skifer. Kirken er  tegnet av Christian Heinrich Grosch. Han har tegnet en lang rekke norske kirker. Byggmester var D. G. Evjen. Den har hatt 984 sitteplasser (med kort plass mellom benkene!) det er nå plass til 618. Nå er noen benker fjernet, og bord satt inn bakerst i kirkerommet, fordi menigheten mangler andre forsamlingslokaler.

Domkirken ligger i Tromsø  sentrum i Kirkeparken hvor det tidligere har vært gravplass fra middelalderen fram til første halvdel av 1800-tallet. Noen eldre graver ses fremdeles på nordøstsiden av kirken.

Alterbildet er malt av Chr. Bruun i 1884, og er en gjengivelse av Adolph Tiedemands bilde i Bragernes kirke i Drammen – et motiv som finnes i mange kirker rundt om i landet: Oppstandelsen.

Under bildet finner vi et sitat fra Johannesevangeliet, ordene av Jesus: Jeg er oppstandelsen og livet (Joh 14, 6).

Til høyre henger et triptykon, tre bilder i sammenheng, malt av billedkunstneren Bente Elisabeth Endresen i 2008: Skapelsen: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Bildet er malt spesielt for denne kirken, og er sjenerøst lånt ut av kunstneren.

Glassmaleriene, gitt av Kirkeforeningen, kom på plass rundt 1960, og er laget av Gustav Vigeland. De to store glassmaleriene nærmest altertavlen har undertittel fra Joh. 3, 14: Ligesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies. Dette knytter an til en beretning fra 4. Mosebok: Når israelittene ble bitt av dødelige slanger i ørkenen, lagde Moses en slange som ble satt på en stang – og når en person ble bitt av en slange, ble vedkommende reddet ved å se på slangen. I Johannes-evangeliet blir Jesu korsfestelse tolket som en opphøyelse, en seier, og ikke bare som en fornedrelse, et nederlag.

 

Døpefonten har inskripsjonen Uden at nogen bliver født av vand og aand, kan han ikke komme ind i Guds rige (Joh. 3,5).

Orgelet

Orgelet, bygd av Claus Jensen i 1863, har en enestående varm klang. Opprinnelig hadde det 23 stemmer. Det er nest etter Trefoldighetskirken i Oslo landets største Claus Jensen-orgel. I 1959 ble det utvidet. Dessverre var dette mindre vellykket. Det er nå på høy tid å foreta en restaurering for å tilbakeføre instrumentet til opprinnelig stand, og supplere det med et nytt instrument foran i koret.

Tromsø som kirkeby

Den første kirka i Tromsø ble bygd rundt 1250, men plasseringen er uviss. Vi kjenner til at det ble bygd en ny kirke i 1711. Allerede i 1803 måtte den vike plassen for en ny kirke, som ble bygd omtrent der Domkirken står i dag. Kirka fra 1803 ble flyttet lengre sør på øya, før den i 1975 ble flyttet for annen gang – nå som Elverhøy kirke. I 1834 ble Tromsø bispesete for Tromsø og Finnmarken stift, seinere Hålogaland bispedømme – og fra 1952: Nord-Hålogaland bispedømme. Domkirken er altså den egentlige lutherske katedralen i Tromsø. På bakveggen finnes portretter av biskopene fra 1803 av, med de tidligste til venstre. Den første var Mathias Bonsach Krogh (biskop fra 1804-1828), den siste i rekken av tidligere biskoper er Ola Steinholt (biskop 1990-2001, født 1934, død 2009). 

Historie

Den første kirken i Tromsø ble oppført som kongelig kapell av Håkon Håkonsson i 1252. Kirken tilhørte kongen, ikke den katolske kirken. Denne kirken dannet

nordgrensen for det katolske Norge, og var verdens nordligste kirke. I middelalderen er Kirken nevnt flere ganger som Sancta Mariæ juxta paganos - Sankta Maria når hedningene.  

Det er ikke kjent hvordan denne kirkene og de senere kirkene i Tromsø kan ha sett ut. Det er sannsynlig at Tromsø kirke siden 1252 har stått på omtrent der domkirken nå står, på Prostneset. Først fra 1700-tallet finnes det tegninger som illustrerer hvordan kirken da så ut.

Kirken ble vigslet av biskop Carl Peter Essendrop 1. desember 1861, men først i 1862 var tårnet reist og utstyrt med klokker. Kirken kostet opprinnelig omkring 10 000 spesiedaler å bygge. Innredningen var ikke fullført før midten av 1880-årene.

Prestegården lå der hvor den tidligere telegrafstasjonen i Sjøgata 1 nå står.

Tromsø sokn omfattet bare den gamle Tromsø kommune som var svært liten i omstrekning. Resten av Tromsøya, og mange andre øyer samt fastlandet, var Tromsøysund sokn. Soknemedlemmer derfra kom med båt til kirken, og trengte kirkestuer, småhus, i forbindelse med kirkebesøket. Kirkestuene omga prestegården og kirken. Båtene ble halt i land langs stranda nedenfor, omtrent i nedre grensen av Roald Amundsen-parken.

Kirken som i 1803 ble satt opp hvor nåværende Domkirken står, og som ble flyttet første gang ved byggingen i 1861, ble "landskirka", dvs kirke for Tromsøysund sokn.

Elverhøy kirke, som i dag står på toppen av Tromsøya, er den siste forgjengeren, og ble flyttet sørover utenfor bygrensen da Tromsø Domkirke ble bygd i 1861. Denne kirken har en del gammelt kirkeutstyr som har stått i kirker i Tromsø gjennom århundrene.

I det siste krigsåret - 1944 - ble Tromsø domkirke brukt til innlosjering av evakuerte fra Nord-Troms og Finnmark.

Fra 1952 er kirken domkirke i Nord-Hålogaland bispedømme.

Kilde: Sogneprest Kjell Y. Riise