Tromsø kirkelige fellesråd > Menighetene/Congregations > Kroken menighet > Døvekirken Nordenfjelske
12. november 2019 Page Options
Velg søke typen
  • Nettsted 
  • Internett
Search
Døvekirken i Tromsø Minimer

Døvekirkens historie i Nord-Norge

Innvielsen av Tromsø døvekirke er en milepæl i nord-norsk kirkeliv. Siden det døvekirkelige arbeid i Norge startet i 1890-årene, har døveprestene hatt som mål å besøke døve overalt i Norge.

Fra innvielsen av døvekirken i Tromsø 2006.

Døvekirke i nord – en gammel drøm blir virkelighet.

Med base i Trondheim har det Nordenfjelske døvedistrikt blitt betjent av egen døveprest fra 1920, fra 1957 av to og fra 1995 har en fått en tredje døvepreststilling - lagt til Tromsø.

Det kristelige arbeid blant døve har i Nord-Norge – som så mange andre steder – vært startet av døve selv. Harstad kristelige døveforening, stiftet i 1905, er den første døveforening i det nordlige Norge. Mens mange av døveforeningene ellers i landet etters hvert strøk ordet ”kristelig” fra navnet, beholdt foreningen i Harstad sitt opprinnelige navn til langt etter 2. verdenskrig. Foreningens første formann var den døve emissær C.O. Olsen. Allerede i 1910 sendte foreningen for egen regnig ut sin egen døve emissær, Conrad Isaksen. Johannes Holmgren virket også på samme vis. Foreningen hadde som formål ”å fremme kristelig opplysning og liv.” I dette miljøet vokste senere Bjørn J. Sørensen opp – og ble i 1957 ordinert som den første døvekapellan i Det nordenfjelske distrikt.

I Tromsø var det også et sterkt og aktivt døvemiljø. Sentral sto Julius Lorentsen både i organisasjonsarbeidet og for å skaffe byen sin egen døveprest. Fremdeles er byen viktig for døve i Nord-Norge. Her er blant annet regionalt senter for døvblinde, døveforening med eget hus og hytte, tolkeformidling og egen tegnspråkklasse for grunnskolleelever. Gudrun Boge Karlsen var den første som ble tilsatt i døvepreststillingen i Tromsø. Fordi hun ikke var teolog ble hun formelt ansatt som døvekateket. Hun så tidlig mulighetene for et samvirke med Kroken menighet i et påtenkt kirkebygg og arbeidet aktivt for å skape entusiasme og økonomi for et kirkeprosjekt for døve i byen. Døve har opp gjennom tiden brukt både Den katolske kirke, Metodistkirken, Tromsdalen kirke, Grønnåsen kirke, Normisjons lokaler og delvis også været samlet privat hos presten for å feire gudstjeneste. Savnet av et eget og permanent gudstjestested har bare blitt sterkere. I 2002 fikk menigheten her status som ”Menighetsutvalg” i Døvekirken. Jorid Fagerli har stått som leder for utvalget fram til nå. Når Døvekirkenes Fellesråd så valgte å gå inn for å bygge døvekirke i byen var nok biskop Gunnar Stålsetts sterke engasjement for Tromsø viktig. Dette ga han tydelig uttrykk for både til ledelsen i døvekirken og til byens politiske ledelse under visitasen i Tromsø i desember 2002.

I 2004 ble Jarl Åge Tjørn innsatt som døveprest og har hatt mye av ansvaret for videreføring av kirkeprosjektet lokalt. I 2005 gjorde Stortinget det endelig vedtak som gav 8 millioner til å bygge døvekirke i Tromsø samlokalisert med Kroken kirke.

Kirkebygget

Kirkerommet har en amfiform som skal gjøre det lettere for døve å avlese tegnspråk fra kirkens sentrale område rundt alter, prekestol og døpefont. Det er lagt godt til rette for ekstra belysning. Nikolai Alfsen er arkitekt for det samlede kirkebygg i Kroken. Oppdraget med den kunstneriske utsmykning av kirken er gitt til Tor Lindrupsen. Den buete alterveggen skal ha innfelte bilder i stein knyttet til bibelske fortellinger. Sentralt står korset og et eneste glassbilde med sommerfugl. Det symbol på oppstandelsen. Et eget taktilt (følbart) kunstverk er under produksjon. Det er en nesten meter høy stein med relieff på toppen: Kristus, korset og den tomme graven. Dette er bestilt særlig med hensyn til døvblinde. Men det kan naturligvis brukes av alle som ønsker det. Det er tenkt plassert i kirkens inngangsparti så nær hovedinngangen som mulig. Av annen utsmykning er lite ferdig og menigheten er i en prosess før de endelige valg skal fattes.

Menigheten får også egen menighetssal, og kjøkken og prestekontor i kirkebygget.

Tekst og bilder fra: Døvekirken i Tromsø

powered by Agrando