Kirkegårdsvegen slynger seg oppover østsiden av Tromsøya, fra den gamle bygrensa i Skolegata til Værvarslinga for Nord-Norge på toppen av øya. Den er en del av den gamle vegen til gårdene på Langnes. Vegen gikk opprinnelig gjennom beitemarkene til den bybaserte buskapen. Tromsø Gravlund ble etablert i 1853, og gravfølgene fra Tromsø Domkirke fulgte denne vegen, derav navnet. Fram til byutvidelsen i 1915 lå Kirkegårdsvegen i Tromsøysund kommune, og øverste del lå i bygrensa fram til sammenslåinga av kommunene i 1964.

I 1830 startet utskillingen av Prostjorda, Kirkens eiendommer på Tromsøya. De omfattet store deler av "Øen", som ble delt opp i "Stykker", og siden den tid har det i Tromsø vært et vanlig uttrykk for løkke eller landsted. Stykkene ble solgt til gårdsdrift eller sommerboliger for byens borgerskap.

Kirkegårdsveien ble fra 1888 og utover bygd ut med helårsboliger for den bedrestilte del av Tromsøs borgerskap. Unntaket er "Bikuben", som ble bygd som sommerbolig i 1890, men også den gikk etter hvert over til helårsbolig. I Kirkegårdsveien med nærmeste omgivelser står bolighus som representerer alle stilarter fra slutten av 1800-tallet fram til 1950-tallet

 Tekst fra Arkitektkguide Nord-Norge og Svalbard

Litteratur: Ytreberg, N. A.: Tromsø Bys Historie, bind II, Tromsø 1962
Publisert: Universitetet i Tromsø, 17.11.2010
Forfatter: I.H; E.S
Fotograf: H.S; T.A 2005